(ESPAÑOL MÁS ABAJO)
Nå er det offisielt. Mange visste det allerede, men noen vil bli overrasket. Jeg stiller på listene for de kommende lokalvalgene i Drammen (Norge) for Arbeiderpartiet til høsten. Jeg er på 16. plass, så sjansene for å bli valgt er ikke enorme. Men de er store nok til at jeg må gi alt i valgkampen (det betyr at jeg må være litt plagsom på sosiale medier). For mange er det overraskende at jeg går inn i politikken, mens andre som kjenner meg, vet at jeg før eller senere ville gjøre det. Jeg har alltid vært interessert i politikk, selv om jeg som journalist aldri hadde tatt parti for en bestemt politisk farge. Jeg jobber fortsatt som journalist, men ikke så aktivt at min politiske involvering vil påvirke arbeidet mitt. Det er ikke akkurat det beste tidspunktet å bli med i Arbeiderpartiet, med en historisk lav nivå i meningsmålinger og en energikrise som delvis skyldes regjeringens politikk. Men jeg går ikke inn for å bli statsminister eller løse en global krise. Jeg stiller til valg fordi jeg liker kultur, idrett og ungdom, og det er temaene jeg ønsker å forbedre i min by. Jeg vil at Drammen skal vokse enda mer som kulturell hovedstad, og at ingen konsert eller teaterturné går utenom vår by. Jeg er styreleder for Drammen padelklubb, og jeg vil at denne og alle idretter skal ha flere medlemmer. Idrett er moro og livskvalitet. Og jeg er trener for Drammen jentelag i basketball. Vi vil at flere jenter skal komme inn i idretten, spesielt de som ikke har økonomiske ressurser. Og jeg vil at ungdom skal ha flere alternative sports- og kulturopplevelser enn skjermer eller alkohol. Alt dette er fine ønsker og tanker, og det er bra å ha meninger om politikk fra sofaen. Men for å oppnå endringer må man delta, og derfor har jeg bestemt meg for å ta dette steget. Vi får se hva som skjer. Jeg er klar over at jeg ikke vil at det skal påvirke min interesse for padel og basketball, men de som allerede har vært i politikken, har sagt at jeg er naiv. At dette vil ta mye tid. Vel, vi får se. Og jeg må tåle mye. Selv vennene mine har allerede begynt med mer eller mindre morsomme vitser om mitt politiske liv, selv om jeg ikke har gjort absolutt noe enda. Solgt, egoistisk, røvslikker, ... det er adjektiver som politikere ofte må høre. Og ja, det er mye av alt dette. Men det jeg har funnet til nå i Drammen er mennesker som jobber for byen sin, de fleste som gir timer av sin fritid og ikke får betalt for det.
Og i
denne sammenhengen, må jeg også gjøre en endring med navnet mitt. Fordi overalt
er jeg kjent som David Fergar, men mitt egentlige navn er David
Fernandez-Garcia, og det er slik jeg står oppført på listene og slik jeg må bli
gjenkjent. Det er ikke så viktig. Så, hvis du bor og stemmer i Drammen, nå vet
du hva du må gjøre til høsten. STEM PÅ MEG!! 😊
Otro cambio que
deberé de dar es el de mi nombre. Porque en todas partes son David Fergar, pero
mi nombre es David Fernandez-Garcia, y así aparezco en las listas y así han de
reconocerme. Sin mayor importancia. Así que nada, si vives y votas en Drammen,
ya sabes lo que tienes que hacer en otoño. VOTAME!! 😊